DE HADDE RETT!



Joda, jeg hadde jo hørt det hundre ganger før,
men jeg trodde ærlig talt ikke at det skulle gjelde
oss. For vi var jo så harmoniske med våre lille
familie på 4. Han vesle atpåkladden som alle
forgudet og som knapt nok lagde lyd ut av seg.

Så kom rabalderet og de fikk så rett så rett...

EN ER SOM INGEN, TO ER SOM TI.

Eller kanskje 100 noen ganger. Åh, kjæra non.
Vi så jo for oss at det kunne bli litt mer leven
med to brødre som var litt tettere, men vi hadde
ikke i vår villeste fantasi trodd at det skulle bli
SÅ mye.

Og hvem har skylden? Egentlig ingen av de....
For hvis vi tar de med oss en og en av gangen
så er det akkurat så harmonisk som det pleide
å være. Knøttet er en lydig kar som sitter
eksemplarisk i vognen sin timesvis gjennom en
hel shoppingdag. Og storebror leker uforstyrret
på rommet sitt når han er alene, akkurat slik
som han gjorde før lillebror kom til verden.

Så skjer det ett eller annet når de kommer i
samlet tropp. Idyllen sprekker og vi sitter igjen
som to illsinte foreldre som drar de fra hverandre,
dealer med leker og sørger å være så rettferdig
som mulig.

Energien vår spises opp i begge ender. Så når
kvelden kommer og vi skal ha litt voksentid....
Ja, da er det i grunnen deilig å bare nyte at det
ikke sies eller gjøres noenting...

Hilsen Anniken, småbarnsmor til hundre eller noe...

Én kommentar

Karin Økern

26.05.2014 kl.08:40

Ajajaj, og jeg som går fra forstanden innimellom med den ene..! Hvordan skal det gå når neste kommer til høsten...??😄😄 Da skal jeg hvertfall lese dette blogginnlegget ditt og tenke; jeg er ikke alene! 😉

jervveien16

26.05.2014 kl.16:55

Karin Økern: Wii... Gratulerer med smått i magen :) og nei, nei.. Det blir selvfølgelig bare harmoni og idyll hos dere :P
Anniken

Skriv en ny kommentar

hits