J E R V V E I E N 1 6

Kornelius har hele tiden hatt en stor forkjærlighet for ting som lager lyd
og som har kraftig motor. Derfor var det ett eldorado for gutten på Vei og Anleggs-
messen i helgen. Litt skeptisk i starten, men så måtte det meste prøves.
Veldig kjekt at alle maskinene stod åpne slik at publikum kunne sette seg inn
og "prøve" fasilitetene.

Anniken

Vi har fremdeles trening på agendaen. Minsten henger på de øktene vi har i hallen. Da er hele gjengen samlet og koser seg selv på en fredag kveld med treningstøy :P

Nyklipt og fin minsten. Ikke noe problem å ta med han til frisøren lenger.

Ny tights og nye sko. 2XU tightsen var en gave fra modern. Den nye supertightsen som gjør det meste bortsett fra å ta løpeturen for deg :P

Reddet nok en fugl ut av pipa i dag. Vi hørte det raslet i peisovnen igjen og da er det bare å ta på seg handskene og åpne peisluken...

Minsten er i super humør om dagen og han sier og gjør så mye rart ;)

Anniken

Vi er i tidsklemme om dagen...
Ikke noe værre enn at bloggen må nedprioriteres til fordel for mye annen moro.
Trening med mening og mange prosjekter på gang.



Kostholdet er sunt og treningsiveren er på topp. Løper litt med håndballjentene "mine"
og setter ut på en del turer på egenhånd. Pål er også ivrig med og løper rundt med
gips på armen. Albertine har fått alt for god kondisjon, løper fra mamma'n sin :S




Ellers er det mye håndball...som vanlig. Vi nærmer oss Nannestad Cup og
Nannestad Festivalen. Jobber iherdig for å få nok lag til cupen og ikke minst
lage ett godt arrangement for alle. Har dratt i gang ett stort prosjekt med
disko for ungdommene under NIL Cup. Samtidig har jeg meldt meg frivillig
som Ambassadør for et nytt spennende prosjekt som heter "En Til"
En forening som skal jobbe med å få barn og unge ut i aktivitet. I den forbindelse
har det blitt ett par avisoppslag i helgen :P



Ellers litt nytt på jobbfronten også. Er stasjonert på hovedkontoret et par dager
i uken. Nydelig utsikt fra kontoret i Drammensveien 60. Noen spennende
prosjekt på gang. Vi får se hvor det ender.

Ukens Trening

Mandag - Langintervall Trappeløp motbakke
Tirsdag - Joggetur 6km
Onsdag - Fri
Torsdag - Kortintervall motbakke
Fredag - Fri
Lørdag - Joggetur 7km
Søndag - Powerwalk 8km


Anniken

Så kom feberen i hus igjen. En liten pusling som har vært opp og ned i form og tempo i hele dag. Han ville selvfølgelig ikke sove, men en liten siesta sittende på sofaen var visst greit :P

Så kom han far hjem med gips på hånden. Skaden han fikk på håndballkampen sist helg ble ikke bedre, så han reiste til legen i dag. Røntgen viste brudd i hånden og gips i 3 uker. Det står dårlig til med guttene i huset om dagen...

Anniken

Vi er å finne i treningstøyet om dagen.. Selv på søndag morgen finner vi overskudd og motivasjon til å trekke inn i treningstøyet...

Minsten tok telling ved middagsbordet i dag. Etter en lang dag med mye frisk luft tok kreftene slutt...

Ny uke venter med mer trening. Denne uken har det blitt fysisk aktivitet i 5 dager...

Mandag - langkjøring 8 km
Tirsdag - fri
Onsdag - spinning 60 min
Torsdag - intervall bakke langkjøring
Fredag - fri
Lørdag - Powerwalk 8 km
Søndag - spinning 60 min

I morgen venter en ny økt med intervall i motbakker :)

Anniken

"Se den er Bubbiz (Albertine) sin.... "
Minsten peker ivrig på pianoet sitt med tall på...
Mamma og pappa skjønner ikke helt... Minsten peker ivrig på det lilla tallet
med "7" på. "Den æl Bubbiz sin"...

Ah...sier mamma og løper opp og henter håndballdrakten til storesøster.
"JAAAAA...roper minsten...Bubbiz sin...."

Albertine har nemlig nr 7 på håndballdrakten sin og det har tydligvis minsten
fått med seg... Alt hva han får med seg :D

Anniken

Det er magre tider i Jervveien16. Sjokoladen er byttet ut med sunnere alternativer og vi er svært aktive på treningsfronten. I ettermiddag dro hele gjengen ut på løpetur med håndball laget. Minsten ble byttet ut med brodern. Så løp vi den 8,2 km lange løypa. Grusomt slitsomt og helt herlig :)
Spesielt når vi var fremme...

Det var pokker til form disse ungdommene skulle være i. Skal jeg holde tritt med de utover sommeren må jeg virkelig ta meg sammen :P

Anniken

Full fres i hallen i går med Flyballturnering, disco og overnatting i hallen. 60-70 ungdommer som sang allsang etter DJ Broilers "flotte" sanger. Trodde først jeg hørte feil, men den gang ei :S

Og trenerne hadde pyntet seg etter beste evne :P

Takk og lov så er Albertine vandt til mamma'n sin sprøe påfunn så hun blir ikke så flau ;)

Supert arrangement for ungdommene, dette må vi gjøre igjen :)

Anniken

Det er ikke fritt for at jeg er meget svak for søtsaker...
Jeg har ikke helt evnen til å kose meg med et par sjokoladebiter for så å legge
bort posen og si takk for i dag.... Nope... Her spiser vi til det er tomt!

Og det gikk forsåvidt greit det så lenge man var under 30 og svært aktiv.

Nå derimot...huff og huff... Kiloene sniker seg på og det blir stadig vanskeligere å
få de fjernet. Det er på tide å erkjenne at det ikke bor noe krympedyr i klesskapet
mitt, men at det er rett og slett jeg som begynner å bli feit :P

Så nå er det trening på agendaen pluss bort med godteposen. Så langt har det
gått helt strålende. Ja, ja...jeg har kanskje bare holdt på i to dager, men vi får ta
små skritt av gangen :P Jeg innser at bikinisesongen nærmer seg med stormskritt
og at det mest sannsynlig ikke er mulig å hente inn alt det tapte frem til da, men
det er mulig å pynte litt på ellendigheten frem til da..

Anniken - Miss Chubby... ;)

Hei! Det er liv i oss....

Hjemme etter en herlig påskeferie på fjellet og tilbake på jobb og hverdagen.
Det værste er søvnen. Alle disse herlige timene som vi har sovet lengre hver
eneste dag. Minsten har fremdeles godt sovehjerte og vi voksne sto opp
tidligere enn han flere dager...Herlig!

Ikke så mye nytt. Vi har fått en 3-åring i huset med stor gutt seng. Det går
for øvrig helt strålende å sove i den. Ikke noe tull på kvelden og takk for i dag
når de obligatoriske sangene er sunget.

Vi har endelig fått bekreftet flybillettene som vi hadde bestilt fra KLM. Mye tull
frem og tilbake og endelig fikk vi bekreftet reisen i går. Til en pris som vi er
meget godt fornøyde med, så Spania here we come! Og fruen har allerede
fått et snev av reisefeber. Jepp, sånn er jeg ;)

Ettersom det ikke har vært noe håndball på en stund har jeg lagt store planer
og pangstart til helgen med mini-turnering, disco og overnatting. Greit å
komme i gang igjen.

Anniken


Og et lite minne fra en strålende uke på fjellet... flere kommer senere ;)

Det har vært litt av noen idylliske dager på fjellet. Dårlig med snø i langrennsløypene, men i slalåmbakken var det helt supre forhold.

Albertine er ikke så glad i å kjøre slalåm, men på Gaustablikk koser hun seg alltid.

I dag har vi vært på Badeland og kost oss i 4 timer. Nå sitter vi signe i sofaen og slapper av. I morgen skal vi feire minsten igjen.

Anniken

Stor gutt seng....

Utrolig morsomt å være med pappa og montere sengen. Det gikk til og med an å sove i den :D

Anniken

Vi har en 3-åring i huset...

Tenk som tiden flyr. Minsten har blitt 3 år og dagen har blitt feiret i flere runder.

Vi besøkte flymuseet og minsten var helt i ekstase når vi gikk ut på utkikksposten.

God utsikt til flyplassen og alle flyene som gikk opp og ned. En super dag for en liten flyentusiast.

Anniken

Nå trenger jeg bare å stå opp tidlig en dag til også er det Påskeferie.....

Da skal hele familien samles og vi skal kose oss på hytta. Håper virkelig
værgudene er med oss så vi får noen fine dager på Gaustablikk.

Før den tid skal det feires litt, for på mandag fyller nemlig minsten 3 år.
I morgen tar vi turen innom Toys'r'us sammen med minsten. Vi har nok
bestemt oss for gaven vi vil gi han, men greit å la han fikk plukke ut noen
småting selv også. Kanskje vi finner et fly til han?

Han har jo som sagt helt flydilla om dagen. Sitter i vinduskarmen og roper hver
gang det kommer ett fly. Og det gjør det jo ofte når man bor ved Norges største
flyplass. Vurderer ett besøk til Flymuseet på søndag med minsten.

Nå skal siste skippertak gjøres på jobb så jeg kan ta meg en velfortjent ferie :D

Anniken

Fotograf: Andrea Pauline Schaug

Jeg tenker nok du skjønner det sjøl....

Jeg har virkelig vanskelig for å ta tak i denne saken. Jeg kjenner en ubekvem
vemmelse bre over meg bare jeg ser en overskrift i "Christoffer saken". Til nå
har jeg ikke klart å lese en hel atrikkel uten å måtte ty til tårene. Og jeg spør
meg gang på gang. Hvorfor så ikke alle disse menneskene rundt han hva
som skjedde?

De står der nå alle i etterpåklokskapen og forteller om alle signalene de burde
ha sett og tatt tak i. Og alle disse signalene som blir gjengitt i media gjør saken
ennå mer uforståelig for en som står på utsiden. Det kan da virkelig ikke være
mulig at alle disse menneskene ikke merket noenting? Snudde de ryggen for
å slippe å ta tak i en sak som var ubekvem?

Mormor så det. Ragnhild Gjerstad kjempet en tidlig og stille kamp for
barnebarnet sitt. Dessverre for både hennes og Christoffer sin del så strakk
ikke ressursene til i tide. Kampen hun har gjort i ettertid er upåklagelig. Hadde
det ikke vært for denne damen hadde ikke saken fått den oppmerksomheten
som den har fått.

Og 8 år da dere. Hva er det for å torturere ett barn til døde? Misshandlet over lengre
tid med omfattende skader. Kraniebrudd på 17 cm. Det var det Stefaren fikk i straff.
Langt mildere enn dersom han skulle ha smuglet narkotika til dette landet. Jeg
blir nok en gang ubekvem. Vi har som nevnt bare etterpåklokskapen igjen, men
la oss for all del ikke la den også passere i stillhet...

Jeg har ikke lest boken, rett og slett fordi jeg ikke orker. Etter de siste dagers
skriverier i media er jeg sikker på en ting. Boken skal kjøpes inn! Så får den stå
der i bokhyllen til den dagen jeg orker å lese den....

Anniken

Bilde fra Google

Det er så fantastisk deilig å være ute om dagen. Vi koser oss fra morgen til kveld.
Minsten vil ikke inn. Bare være ute og bruke sparkesykkelen, observerer og
sjekke ut flyene som passerer forbi. Tenk så herlig om vi kunne ha hatt det sånn
hele våren og sommeren. Skjønner at det ikke kan vare evig, men tenk om...

Hvorfor kan ikke været være mer stabilt her i nord? Vi var jo tre uker i Spania i
fjor sommer. Det var en dag med skyet vær og resterende var strålende
solskinn og herlig sommervær. Jeg vil ha det sånn i Norge også!

Minsten har for øvrig blitt litt overtøff... Ettersom han nekter å gå inn om kvelden
gjorde vi en deal om at han kunne leke litt til på terrassen mens jeg gikk inn for
å fikse noen småting. Sjekket litt innimellom til gutten som lekte på alle fire med
det nye flyet han hadde fått av naboen. Så kom storesøster hjem og spurte om
minsten lekte alene ute? I så fall er han i andre enden av boligfeltet... Oi...
Minsten hadde visst tatt sparkesykkelen og lagt ut på tur på egenhånd.. :S

Anniken

Minsten har fått helt dilla... We will rock you går på repeat om igjen og om igjen...

Nydelig vær i Tigerstaden og her sitter jeg inne og jobber...

Ja, ja... Får gjøre det beste ut av det og trøstespise litt :P

GoD HelG :)

Anniken

Barnehagensdag i går og vi troppet opp mannsterke med mamma og mormor
på plass for å lage påskepynt med minsten og kose oss med kaker.

Minsten er ofte litt skeptisk når det blir mye folk og kaos, så vi tok oss tid til å
gå igjennom alle avdelingene og se hva de holdt på med. Ingenting fanget
interessen, ikke engang kakene vi måtte gå forbi...(søren også).

Etter å ha trasket igjennom alle avdelingene spurte jeg hva gutten ville;
"UT" og "HJEM".... takk for i dag..... Ja, ja...kanskje til neste år?



Hjemme best med Ipaden....


Anniken

Det er fortsatt et byggefelt på veien innover fra oss, noe som betyr at
veistandarden der ikke er mye å skryte av. Og spesielt nå som snøen
forsvinner i raskt tempoblir disse veiene veldig våte og gjørmete. Mens
de voksne da tripper rundt for å prøve å finne noen relativt tørre områder
å tråkke på så er dette drømmeforhold for de minste. En vanndam er
til for å gå i, og aller helst hoppe i. Jeg tror likevel vi skal vente til veiene
blir tørrere før vi bestemmer oss for neste runde rundt det nye feltet.



Kornelius er veldig gutt i interessene sine, og alle anleggsmaskinene
som står på feltet tiltrekker seg ekstra mye oppmerksomhet. Og ofte
kikker han lengselsfullt ut vinduet når store lastebiler kjører forbi, selv
om ikke akkurat vi er fornøyde med å ha tungtransport så nærme
hjemmet. Heldigvis så er de stort sett ferdige når vi kommer hjem fra
jobb og barnehage.

De etterlater seg derimot store hauger som er fine å ake i, men av en
eller annen grunn så har Kornelius fattet interesse for disse først ETTER
at snøen har forsvinnet. Men det betyr selvsagt ikke at jordhaugen ikke
egner seg for aking lengre, man blir bare litt mer møkkete.....

I morgen er det minsten og mamma dag... Som jeg gleder meg :)

Anniken

Puh... En 3 åring kan virkelig være aktiv!
I dag har minsten vært høyt og lavt og vi har prøvd å løpe etter han etter
beste evne. Ingen enkel sak...
Vi har luftet han i flere runder for å få ut litt energi :P

Pille pill....Minsten vil spille Billedlotto hele tiden og han nøyer seg ikke med et
par runder. Nei, det skal spilles minst 4 runder til tross for at tålmodigheten
hans og vår gikk ut på runde en...

Nå er det siste kose-mose-tid før bingen kaller...

Anniken

Har dere hørt om Instagram?

Instagram er en av de mange appene som man kan installere på Iphonen sin.
Programmet fungerer i grunnen litt på samme måte som Twitter. Man poster
ett bilde og deler dette med andre. I tillegg kan man også legge ut på FB direkte
fra Instagram. For mitt vedkommende sier et bilde mer enn tusen ord.

Og hvis man legger inn en kort tekst under bildet så har vi straks en god
fortelling. Så på en måte snakker vi om "Hurtig Blogg" her ;)

I tillegg har Instagram mange ferdig programerte redigeringsverktøy som
enkelt kan brukes på bildene dine for å få litt mer "snært" :D

Anniken

I forrige uke prøvde jeg noe jeg aldri har prøvd før, Curling. For en fantastisk
morsom aktivitet! Jeg ble så gira... Utrolig engasjerende og læringskurven
er bratt. Fra å være Bambi på glattisen ble vi til litt av noen strateger på slutten.

Konkurranseinstinktet blomstrer selvfølgelig i slike sammenheng og det
viktigste var helt klart å rakke ned på motstanderne :P Det gikk faktisk veldig
bra for min del, mon tro om håndballferdighetene og pressisjon henger
sammen? Det var greit å ha et bevegelig håndledd når resten av armen skulle
stives av. På den annen side så hadde vi en del å gå på i forhold til landslaget
til herrene som trente på banen ved siden av oss :S

For dere som lurer så finnes det flere baner i Norge. Vi var ute på Snarøyahallen.
Dordi Nordby leder senteret der borte sammen med flere landslagsprofiler.
Ta med vennegjengen på Curling, sjekk her Curl.no

Anniken

Sånn ja... Da var minsten ferdig med å være syk og forhåpentligvis jeg også.
Vi har vært igjennom nok en sykdomsperiode, for gud-vet-hvilkene-gang
denne vinteren. Nå oser det vår utenfor vinduet mitt og jeg ser lyst på livet!

Fikk en veldig koselig gave av mamma'n min som dere kan se over. Nydelig
kreasjon fra Cream med tilbehør. Utrolig behagelig å ha på seg, strammer
ingen steder :P Perfekt med tights under ;)

Må finne frem noen kreative aner igjen, har noen oppdrag liggende som jeg
må ta tak i. Blant annet en konsert plakat. Det er pussig det der med kreativitet.
Den forsvinner sammen med stress og dårlig humør...

Så nå blir det freshe klær, kropp og tanker fremover :D

Anniken

Minsten satt stille som en mus under gårsdagens frisørbesøk. Satt til og med helt alene i frisørstolen. Både frisøren og jeg holdt pusten.... Dette var nesten for godt til å være sant.. Ikke en lyd og kun stille observerende... Er skrekkperioden over? Kan vi virkelig gå til frisøren uten å måtte grue oss i lange tider i forkant?

Minsten og pappa spiller på Ipaden. Poden vår mestrer den utrolig godt.
Spiller spill, søker på You Tube og ikke minst koser seg på Disney Jr.
Det samme med Iphonene våre. Han har lært seg de 4-sifrede kodene
til alle i Jervveien16, så det nytter ikke å bare låse den hvis man vil ha den
i fred.

I går spilte han og pappa et action spill mot hverandre og minsten vant
første runde. Han hopper, klatrer og gjør alt det andre som jeg ikke helt
skjønner noe av. Den andre runden vant pappa og da ropte minsten;
"Bra Pappa"... Tydeligvis imponert over at pappa også klarer.

Så gjenstår det å se om han er like flink når vi skal til frisøren i dag :S
Ipad og Iphone blir med, så får vi håpe at det er nok til å holde han i ro!



Anniken :D

Minsten har virkelig fått opp øynene for spill og moro. Kortene fra Sing Sang
dukker stadig opp i hånden med ett par bedende øyne... "Singe mamma?"
Han har for så vidt også skjønt konseptet. Man synger en sang også plukker
man opp ett nytt kort. Han venter forholdsvis tålmodig før han tar med seg kortet
og henter ett nytt.

I går koste hele familien seg med Billed Lotto. Kan tro minsten syntes det er
stas når hele gjengen samles rundt bordet. Vi andre er opptatt av konkurransen.
Alltid viktig å vinne. Prøvde å jukse i går, men Albertine og jeg klarte ikke helt å
holde masken. Og bare sånn for å legge det på det tørre... Jeg jukser ikke i
konkurranse ovenfor barna, kun gubben! Fnis...fnis...

Anniken

Vi var skjønt enige både mannen min og jeg... Det er til det beste for alle parter
at jeg fortsetter å være håndballtrener litt til...

Etter en uke med vinterferie og totalt håndballfri har det vært litt av ett såre strev
å ha meg i hus. Humøret har vært glefsete og småhissig. Jeg er rett og slett
ikke skapt for å sitte i en sofa eller tilbringe så mye av tiden i heimen etter en
dag på jobben.

Ja, for det er forskjell når jeg også har ferie. Da koser jeg meg og tar livet med ro.
Det er denne hverdagen som må fylles med noe meningsfylt og da gjerne i
form av aktiviteter utenfor heimen.

Så for å bevare husfreden tar jeg på meg treningsklærne og bruker litt energi
og stemme i hallen ;)

Anniken

I dag har jeg glemt mobilen hjemme og jeg føler meg helt lost...
Totalt avhengig av den. Nå må jeg låne alle andre sine telefoner når jeg
trenger å ringe. Vi har en sms tjeneste på nett, men den gjelder jo bare
ut... Enda godt at jeg har ansatt Pål som min sekretær i dag. Han måtte
ta med seg telefonen på jobb og holde oversikten for meg :D

Litt blåmandag i dag... Etter fri og strålende solskinn er vi tilbake til hverdagen
med jobb og møkkavær. Ikke så ille det siste når man allikevel må være inne
og jobbe, men kjedelig med tanke på køene på veiene...

Bildet over er av bygget vårt. Dersom du kjører tog forbi Skøyen kan du se
dette bygget som stiger frem. I mai er mine oppdrag ferdige her og da blir
det spennende å se hvor ferden går videre. Det vet man aldri i vår bransje...

Anniken

Det er virkelig idyllisk på Østlandet om dagen. Solen skinner og varmer godt
og det minner om skikkelig deilig Påske idyll. Fremdeles litt snø igjen så vi
får lekte oss ute og endelig kom familien seg ut på skitur.

Minsten var virkelig blitt flink. I fjor brukte vi kun leie metoden, men i dag klarte
han å gå helt fint på egenhånd. Føret var veldig skart og det gled godt i løypene.
Dårlig feste, så det ble litt kamp å komme seg oppover. Når kreftene til minsten
tok slutt puttet vi han opp i bæremeisen og gikk videre. En liten Kvikk Lunsj
pause i solen ble det også tid til.



Minsten var tydelig sliten når han kom opp i meisen. Alle kreftene var brukt opp.
Nå ligger vi som slakt på sofa'en hele gjengen. Gode og varme i kinnene :D

Anniken

Det ville ha vært en skam dersom familien ikke hadde kledd på seg og
kommet seg ut en tur i det fine været i går. Vi pakket sekken med litt
ymse og satte kursen mot akebakken. Vi har noen alternativer i nabolaget
og valgte å reise til den med mest fart og spenning.

I vinter har vi hatt lite aking, men minsten har kost seg noen runder på den
lille haugen vi har utenfor huset vårt. Akkurat passe for en liten gutt som
ikke helt er bygd for fart og spenning...



Vel fremme gjorde vi oss klare for første tur ned bakken. Han far er bygd for
fart og spenning så da ble det å presse poden opp på snow raceren og
sette utfor den lengste bakken i full fart. Resultatet?
Jo, en stk minsten som ropte ferdig når han kom i bunn og takk for oss.

Så det ble minimalt med aking, litt kvikk lunsj og en god sup av flaska.




Vi satser med friskt mot i dag igjen. Mindre bakke, mindre fart og mamma
bak på snowraceren ;)

Anniken

Minsten elsker Ingebør... Som betyr Bringebær. Vi slet litt første gangen han prøvde å forklare hva han ville ha. Vi trodde egentlig at han snakket om Ingebjørg i bhg, men den gang ei ;)

Anniken

Noen ganger kan minsten være så vrang at jeg nesten ikke har ord for det.
Nå har han fått det for seg at han skal slå, sparke og klore dersom han ikke
får det som han vil...og selvfølgelig skalle. Vi må ikke glemme det.

Og det er ikke så mye som skal til...

I går lå vi på sofaen og koste oss. Så var det ett eller annet som ikke gikk hans
vei når han holdt på med Ipoden og da...ja, da måtte han sparke litt bort på
mamma'n sin. Jeg stopper han og sier at det ikke er lov...så da går han over
til å slå og klore i stedet for... Hmmm...deilig når de er sånn...NOT!

Anniken

Minsten vår er en skikkelig hårball.... Han har en hårvekst uten like og nå er det
pokker'n meg på tide å ta han med til frisøren igjen... Jippi...not... For de som
kjenner gutten vet dere at det er et såre strev å komme seg igjennom et besøk
hos frisøren... Puh, vi får bare manne oss opp...

Nok en gang svimte jeg av på sofaen etter at minsten var lagt. Jeg er så ekstremt
trøtt om dagen. FF måtte tas opp, for jeg hadde ikke sjans! Denne uken er det helt
håndballfri, så jeg hadde planer om å gjøre både det ene og det andre... Nå har jeg
mer enn nok med å holde meg våken :S

Anniken

Litt av en sykdomsuke vi har hatt... Puh... Minsten og jeg  har vært skikkelig
dårlige og først etter en runde hos legen ble det håp for oss begge.
Kroppen og halsen har stått i brann. Eneste fordelen med å ha en sånn
febersyk gutt er at han endelig har tid til å kose... Han krøp til og med opp i
sofaen og ropte "Kose".

Så kom medisinene i hus og det ble alt annet enn kose... Puh, snakk om å ha
lagret energi for en hel uke... Dessverre gjaldt det bare for han yngste...

I går kom vi inn i normal hverdagsrytme igjen og etter noen timer i barnehagen
ble det litt mer vanlig tempo på gutten. Energi nivået på de voksne er omtrent
ett sted under skosålen, så det er greit om vi møtes litt på halvveien :P

Nå satser vi på å komme oss på plass igjen. Ny uke og nye muligheter!

Anniken

Minsten har aldri vært så dårlig før som han var i helgen. Feberen var hissig
og ville ikke helt slippe taket. Sammen med en real omgangsyke er det klart
at gutten er redusert...det er vi også :S Ikke til å stikke under en stol at det
blir så som så med nattesøvn med små gutter som vil dele seng med foreldrene
sine...



Og vi har byttet på å ha ett ledig fang... Det har blitt mye kos og kroppskontakt.
En liten kontaktsyk gutt som familien har nytt. Ja, for det er ikke så ofte vi får kos
og tid på fanget lengre... I går når hele huset skulle ut på håndball måtte Nonno
trå til og sitte sykevakt. Det ble en rolig vakt...



Vi passet Bella fra lørdag til søndag. Kornelius orket ikke å leke noe særlig
med henne. Ennå han egentlig elsker å herje med den hunden...omsider ;)



Det ble ikke frokost på sengen, men oppkast nedover ryggen... Ja, ja...sånn
er det å være mor :P Gaver ble det! Albertine hadde virkelig slått på stortromma
i år og handlet inn masse fint til mamma'n sin. Tusen takk vennen min :D



Og fra gutta fikk jeg en t-skjorte fra den nye Pierre Robert kolleksjonen.
De har fått så mye fint treningstøy nå. Må nok anskaffe meg tightsen også.

Minsten er kastet i seng, men han har nok ikke så store planer om å sove
hører jeg. Han synger...eller skriker, faktisk litt usikker... Litt hvile er uansett
en god idé for en liten gutt som skal komme seg på bena igjen!

Anniken

Det ville vel vært for enkelt om vi slapp unna i Jervveien16...
Minsten er full av feber og har vært det i ett døgn. Nå er vi nede i 39 med pannetermometeret... I går var han nærmest helt borte. Måtte ringe Trine (bestevenn og JM) og få noen tips.
Dagen startet brått når jeg skulle løfte minsten over til oss... Pjuk.. Overalt.. Og over hele meg. Nå ligger vi på sofaen og slapper av.

Anniken

Sorry folkens, men... Vi kan virkelig ikke sende avgårde Plumbo med sangen
"Ola Nordmann" til den Europeiske MGP Finalen...

Jeg skrek høyt og rev meg i håret når over en halv million nordmenn stemte
frem Dirdrik Solli Tangen og hans sang med talefeil. Jeg lurte på om det kunne
være slik at en halv million nordmenn kunne være tonedøve? I fjor sendte vi
avgårde en sprudlende dame, men sjarmen nådde ikke helt frem til Europa.
De sure tonene tok glansen fra Stella og gla'dansen.

Så da lurer jeg virkelig på hva vi tenker når Plumbo ligger an som soleklare favoritter
med en sang som egner seg best som allsang på lokalet, lenge etter at kranene
ble åpnet ... Det er fryktelig mye rai-rai faktor og som kjent har ikke akkurat
nordmenns drikkevaner noe særlig høy kurs i Europa.

Min oppfatning..... Vi kommer til å drite oss ut dersom vi sender dette bidraget...
Og jepp, jeg er i undertall....

Anniken

Minsten synger sanger til fokosten....

...Månen sa : "Gikk det bra?" Sendte det til Aprika.....


Go' fredag alle sammen :)

Anniken

Nå har jeg kost meg på samling ett par dager i hyggelige omgivelser på nye
Scandic Hotell Gardermoen. Hotellet er bygget av mitt firma Skanska og vi
har virkelig laget et produkt vi kan være stolte av. Alt var gjennomført til minste
detalj og maten var helt fantastisk deilig. Jamie Oliver har inspirert kokkene
og de har fått oppskrifter og tips av han. Prinsippet med en plain suppe var
helt genialt. Ved siden av suppen stod det ymse ingredienser som kan kunne
putte opp i etter smak og behag.

Jeg valgte å ikke prøve de flotte soverommene ettersom min egen seng bare
var 5 min unna, men mine kollegaer kunne fortelle om utrolig delikate rom
med  herlige tema og stiler. Så hvis du må ta et døgn på Gardermoen før flyet
ditt går videre til varmere strøk så vil jeg anbefale dette hotellet!

Anniken


Bilder: Scandic Hotels

Teletubbies roper minsten og peker mot bladkurven... Teletubbies spør jeg? Ja... Lala, Po, Dipsie og Twinki Winki... Hmm.. Alt jeg ser er et reklame magasin, ingen Tubbies.. Så peker Minsten på hver fargerubrikk... Fargene er (nesten) de samme som figurene... Ah, sier mamma.. Skjønner :)

Uten tvil mandagens snakkis.... Disse flotte menneskene fra "Ingen Grenser"

Ved en liten tilfeldighet trykket jeg meg innom første episode hvor disse flotte
menneskene var med. Jeg tittet bort med et halvt øye og øre mens jeg klikket
litt rundt på pc'en.

Andre episode var jeg litt mer lutter øre og fulgte ivrig med. Vi kom tettere inn
på flere sykdomsbilder og jeg ble så utrolig fasinert av Kari. God jenta med
det bredeste smilet og selvfølgelig resten av gjengen med stå-på-vilje
uten like.

De andre episodene ble fulgt tett og vi hadde funnet oss et nytt program på
søndags kveldene.

I går lo jeg så tårene trillet. For vet du hva, det er faktisk litt tragi-komisk...
Jeg mener overhodet ikke å være stygg, men det ser unektelig vanskelig ut å
helle av en varm gryte når man har så lite kontroll på kroppen som det Kari har.
Tenk så enkle hverdagsting som å kneppe en knapp tar opptil flere minutter.

Og dama bor alene. Hun sykler rundt i nabolaget og hun ordner seg selv.
Jeg er rett og slett IMPONERT!

Anniken

Bilde: Google

I går svimte jeg av så fort minsten var lagt i sengen. Skjønte at jeg trengte en liten
time på øyet dersom jeg skulle få med meg Frustrert fruer... Vel FF passerte og
det gjorde midtnatt også. Tuslet til slutt opp i sengen min og sov videre.

Kunne ikke helt skjønne hvorfor jeg skulle være så utslått nå? Så kom jeg på at
jeg hadde stappet i meg en postafen. Måtte nemlig ta kollektivt til jobb i går og jeg
klarte å glemme sea-bandene mine. Klok av skade fra turen til jobben så valgte jeg
å ta en Postafen (reisesyketablett) på veien hjem. Hadde helt glemt hvor ufattelig
trøtt jeg blir av de... Albertine klagde på at hun ikke kunne se på FF i stuen for
mamma'n hennes snorket så fryktelig :S

Anniken

Den fulle handlekurven fra Ikea skulle brukes på rommet til Albertine.
Ingen nye møbler, men resirkulering av de vi allerede hadde i hus.
7 skap, 3 kommoder, 1 pult og ymse stoler har blitt flyttet rundt. Fruen
fikk ånden over seg og satte ivrig i gang på fredag kveld med å flytte
alt rundt.

Nye gardinstenger, gardiner, speil, wallstickers og ymse pyntegjenstander
gjør sitt. Det er ikke så mye som skal til. Det sammen med et skikkelig
rydde sjau gir resultater. Klærne er ryddet og brettet. Fretex og arvegods er
pent pakket bort. Og som seg hør og bør må det selvfølgelig bli en tur til
til Ikea, for man får aldri med seg alt på en gang.



På kommoden står det en ubehandlet puttekasse som Albertine skal få
ordne selv. Oppå den ligger det dekorerte stoffklistremerker. En nyhet
fra Kremmerhuset som jeg likte veldig godt. Har også handlet med papirtape
som hun også kan bruke.




Hang opp noen gamle bilder vi hadde liggende. Rufsa mi...

Så nå krysser jeg fingrene for at rommet er ryddig i noen dager, for noe særlig
lengre enn det kan jeg ikke håpe på... Og hvis noen lurer på hvor ille det kan
bli....ta en titt her ;)
http://www.youtube.com/watch?v=hoGUuLjSs4w&list=UUCRKYFDQVWsi
_r2KzFejsqg&index=2&feature=plcp

Anniken

Det er mulig mannen min og jeg er litt uenige i definisjonen av småting....

Hilsen Anniken som bare skulle handle litt småting på Ikea i dag....

Det er så lenge siden at jeg ikke kan huske når det var, men for en god tid
tilbake var vi med i en konkurranse hos http://vibstadgyllenhammar.blogg.no/
som igjen var med på en konkurranse hos "Tid for hjem". Premien vår var et
eksemplar av den flotte krakken som Anne-Celin vant konkurransen med.

Den unge damen kjøper inn noen enkle krakker fra Ikea og gjør de om til
unike produkter ved å male de og ikke minst skrive hyggelige tekster etter
kundens ønske. Håndskriften er nydelig og utrolig stødig. En stor takk til
Anne-Celin som var like nydelig som krakkene sine ;)

Minsten var storfornøyd, endelig kunne han ha selvbetjening på vannkranen.
Jeg er litt usikker på hva jeg syntes om det... En liten fordel var at han faktisk
var litt skeptisk og ikke turte å bli stående så lenge av gangen...høyt vet du.

Anniken

.....Lilla Gumman....

Når Pål bruker disse små ordene er jeg solgt...  De blir ikke så ofte brukt lengre som
før, men de gangene de dukker opp så kjenner jeg fremdeles den barnslige sitringen
gjennom kroppen... Den herlige og håpløse forelskelsen som er i starten av ett
forhold. Den som man elsker og hater...  Elsker fordi det er så utrolig herlig å være
forelsket. Hater fordi man mister totalt kontrollen på seg selv...

Når den nå dukker opp i små blaff her og der nyter jeg den. Puster dypt og tar innpå
meg hvert eneste lille øyeblikk jeg kan nyte.... og tenker at jeg er gift med den store
forelskelsen min.... Lucky Me...

Anniken 

Det blir ikke mye til feiring når halve huset er ute på trening og ikke kommer
hjem før sent på kveld, men litt markering blir det. Pål hadde bursdag i går
og vi koste oss med Belgiske Vafler, syltetøy og krem. Dette falt skikkelig i
smak hos minsten som gomlet i seg.

Gaver ble det selvfølgelig. To goodiebager fra Norwegian Outlet, en fra gjengen
i Ilderveien og en fra Jervveien. Tiger of Sweden, Gant og Bjørn Borg. Herren
ble dresset opp fra topp til tå. Tror neppe han kommer til å ta bilde av seg selv
og legge ut "Se min nye outfit", så dere får bare tro mine ord når jeg sier at han
ble stilig :P

I kveld tar vi oss ungefri og spiser ett bedre måltid ute. Herlig å ha en anledning
til å kunne pleie kjærligheten litt ;)

Anniken

Det er fantastisk deilig når vi har tid til å gjøre ingenting....

I går hadde vi endelig en dag uten agenda og da gjelder det å samle krefter.
Minsten sov til nesten kl 10 og det var langt fra noen turbo gutt som våknet
opp. Måtte ligge litt på sofaen og spille før han trasket over til frokostbordet.

Snøen som dalte på lørdag måtte ryddes unna og det tok far og sønn seg av.
Utrolig spennende med snøfreseren. Så ble det en liten tur ned i hallen, ja,
for vi må for all del ikke ha en hel dag uten :P

Siesta tok minsten og jeg samtidig. Skulle bare hvile meg litt på sofa'en og
svusj så kom Ole Lukkøye gitt... Så etter middagen måtte vi kle på oss og
komme oss ut på en kveldstur. Minsten sitter helt rolig og fornøyd på
snowraceren sin og det slo meg underveis at det er ikke såååå ille med
vinter....

Anniken

Hipp, hipp, hurra for Pål som har bursdag i dag :D

Endelig er vi like gamle igjen...

Klem fra hele gjengen :D

Vi er hundepassere og minsten er helt elektrisk.... Bella er overgira og
Albertine fyrer de begge opp...  Puh...gleder meg til alle tre sovner :P

Anniken

I høst var vi på Damenes Aften på kommunehuset og der ble vi servert en flott
versjon av denne sangen, på norsk. Vi lo så tårene trillet... Vi får kose oss med
denne versjonen og nynne etter våre egne selv valgte tekster....til ære for den det
måtte gjelde ;)

God Fredag :)

Det er så deilig å gjøre ingenting noen dager...
Ofte er det agenda fra morgen til kveld i Jervveien16, så derfor gjelder det å
nyte de få dagene som er blottet for planer. Den største tabben man gjør på
slike dager er å gjøre opp for alt det tapte. Det blir bare stress for hele gjengen.

Da er det bedre å sette på håndbrekket, lene seg tilbake og nyte tiden vi har
i samme rom. Minsten sitter og holder meg på armen for å forsikre seg om
at jeg ikke går noen steder.....og da gjelder det å puste ut og tenke at husarbeidet,
det kan vi ta en annen dag ;)

Anniken

Okei.... Jeg har snakket mye om medmennesket og empati den siste tiden og
jeg må raskt få understreket at jeg er langt fra noe supermenneske som
konstant sprer rundt meg med disse egenskapene. Jeg har nok en del av de,
men når det kommer til syke mannfolk er jeg totalt blottet for disse egenskapene....

La meg starte med, Jeg elsker deg mannen min - Av hele mitt hjerte...når du er frisk!

Det var vel rundt midnatt at ynkingen startet. Stønn, pust, pes.... og sånn har det
fortsatt hele natten. Dere skjønner, min kjære elskede mann har pådratt seg
feber og det er langt værre enn en fødsel i følge han selv...

Ettersom timene gikk kjente jeg at jeg bare ble mer og mer irritert. Er det mulig?
Det er greit at formen ikke er på topp, men man trenger da for pokker ikke å holde
kona si våken for det? Han har tydeligvis vondt i halsen, så når han svelger så
kommer det et stor klunk etterfulgt av mer stønning og pesing....jeg blir gal!!

Klokken 05:00 ringte klokken min... kan tro jeg var full av energi og superopplagt,
not...., men jeg verken stønnet, pustet eller peste. Jeg sto opp, holdt kjeft og
dro på jobb...for jeg er tross alt kvinnfolk!


Anniken


Bilde: Google

"De fleste mennesker er akkurat så lykkelige som de ønsker å være"

Abraham Lincoln


De fleste av oss har opplevd både lykke og sorg. Perioder i livet hvor alt er
rosenrødt og perioder hvor vi har tunge dager og stunder. Noen av situasjonene
har vi satt oss i selv og andre er mer tilfeldige.
Er det virkelig slik at vi mennesker kan bestemme vår egen lykke?

Jeg sitter med en følelse av at mye av vår egen lykke kan styres ved valgene vi
gjør. Velger vi å se positivt på nye utfordringer og går på med stort mot er det
langt større sjans for at vi lykkes. Det er noe med å se mulighetene i stedet
for begrensningene.

Enkelte mennesker er negative av natur. Uansett hva du foreslår så er de
skeptiske. De fleste av oss har en slik negativ kollega, venn eller familiemedlem.
Han eller hun som aldri har noe positivt å si. Den personen som alltid må komme
med en slengbemerkning når du øser ut om din egen lykke og som overhodet
ikke har evnen til å glede seg på andres vegne. Det virker som om de ikke tillater
seg selv eller andre å være lykkelige...

Jeg har møtt noen alvorlig syke mennesker på min vei. Noen av de er fulle av
pågangsmot og ser noe positivt i all ellendigheten. Jeg har møtt på noen med
mindre alvorlige sykdommer som graver seg fullstendig ned og mer eller mindre
dyrker sin egen ellendighet. Har de valgt sin egen lykke?

Sorg er noe vi ikke kan velge. Den kommer brått og uventet for de fleste.
Det er en prosess vi må igjennom for å komme oss videre i livet, men nok en
gang tror jeg vi har valget... Vi kan velge å ta i mot støtten vi har rundt oss,
eller velge å grave oss ned i vår egen ulykke.

Så jeg tror at mye av det Abraham Lincoln en gang i sin tid uttalte har noe i seg.
Vi kan i stor grad påvirke vår egen lykke og kan således også bestemme hvor
lykkelige vi vil være....

Anniken

Søndag betyr ofte håndball for gjengen i Jervveien16. I dag var intet unntak.
Jeg for min del kjørte litt rundt for å få med meg alt og alle :D Greit å gjøre
alle til lags...

Når vi kom hjem igjen var det en sliten minstemann som slettes ikke var i
det medgjørelige hjørnet. Full fres i hallen og en liten gutt i storform. Når
vi kom hjem var han i alt annet enn storform. Alt var NEI og mat var et IKKE
ord... Nå er jeg veldig enkel sånn. Vil ikke ungen ha mat, ja..så synd for han.
Min filisofi er at de spiser når de er sultne! Og mest sannsynlig har han vel
småspist litt i hallen...

Trassen fortsatte videre i leggingen og alt var drama... Når hodet treffer
puta og de 3 obligatoriske sangene er sunget...ja, da er det ett stor smil
og GOOOOOOD NATT MAMMA... og 3 sekunder etterpå sover han...
Og sånn er det hver kveld... Undres på hvorfor det må være så mye kamp
før hodet treffer puta når han storkoser seg når han kommer i seng?
Er det bare for å være litt sær?

Anniken

Ingenting er som en lørdag uten planer... Det er sjelden kost her i Jervveien16.
Vi har noen halvplaner, men ikke noe mer...

En av de er å spise julen ut av huset. Og vi jobber iherdig med saken. Krumkakene
går på høykant. Pål kjøpte med krem fra butikken i sted og nå fyller vi det ene
kremmerhuset etter det andre med krem og stapper i oss så vi nesten blir flaue.



Vel, det er egentlig ikke mulig i denne sukker familien. Er det en ting vi er ekstra
gode på så er det å proppe i oss sukker. I alle varianter. Sjokolade er en fast og
kortvarig gjest i dette huset. Vi rydder effektivt unna den ene potetgullposen etter
den andre.

Og alle bidrar med sitt. Minsten roper etter "Okade" (sjokolade) og Albertine tømmer
unna alt vi har av is. Pål rydder effektiv unna potetgullet og jeg tømmer en pose
med Spesial sjokolade alene.... Og ingen av oss har en BMI som skulle tilsi
overvekt... Enda godt at vi er så aktive som vi er med disse uvanene....

Ønsker dere alle en lørdag fylt med sukker i forskjellige varianter :)


Anniken


PS! Vi fikk litt ekstra jobb også... fikk en pose med krumkake stenger av kranfører
Torill på jobben som vi også må rydde unna...puh... ja, ja...noen må ta ansvar og
få jobben gjort :P

Her er det kosefredag. Minsten er febersyk og vi tar livet med ro. Og hva gjør vi da?
Jo, vi setter oss ned med Ipad og pc, smører oss litt mat og fyrer opp i peisen.
Nå sitter minsten ved siden av og holder den varme kroppen sin tett inntil meg.

Det er virkelig forskjellige måter barna kan være syke på. Nå har vi den behagelige
hvor gutten er rolig, kosete og kontaktsyk... Måtte det fortsette slik helt frem til
gutten blir frisk igjen....

Endelig fredag og helg, nyt fridagene ;)

Anniken